Artikler

Forskjellen på champagne, Crémant, Cava, Prosecco, og Asti – for ikke å glemme Méthode Cap Classique!

Det er sjelden eller aldri feil med bobler i glasset. Å poppe en flaske musserende er en gledens handling, og vinens sprudlende natur smitter over på oss lenge før drikken treffer leppene. I kategorien bobler finnes det et hav av god drikke å velge i. Derfor kan det være en utfordring å vite forskjellen. For hva skiller egentlig en Champagne, Crémant, Cava, Prosecco, Asti og den litt mindre kjente Méthode Cap Classique?

Champagne

La oss begynne med Champagne – kongen av sprudlevin og en luksusvare med stor L. Champagne produseres i området med samme navn i øst i Frankrike, og kun her. Det er bare vin som produseres i Champagne som får lov til å kalle seg nettopp dét – dette sørger en traktat fra 1891 for.

Den særpregede smaken til Champagne kommer av det kjølige klimaet og det krittholdige jordsmonnet druerankene gror i. Det brukes hovedsakelig tre ulike druetyper i fremstillingen av Champagne. Om den er laget på hvitvinsdruen Chardonnay kalles Champagnen Blanc de Blanc, mens den lyder navnet Blanc de Noirs når den baseres på de røde druene Pinot Noir og Pinot Meunier. Det vanligste er likevel viner med en blanding av disse tre.

I tillegg til å være en kombinasjon av de tre druetypene er champagne også en blanding av flere ulike viner, såkalte cuvéer. Hvert Champagnehus har sin egen karakteristiske smak som skal gjenskapes av vinsmakeren år etter år, noe som kan være svært utfordrende og bidrar til å gjøre Champagne til den dyreste av de musserende vinene.

Champagne produseres etter den klassiske metoden, også kalt Champagnemetoden eller méthode champenoise. De karakteristiske små og perlende boblene blir til i gjæringsprosessen. Champagne Louis Roederer er en av mange produsenter som virkelig har finpusset Champagnekunsten. De skiller seg fra mange av de store produsentene ved at de bruker nesten 70 % av druer fra egne marker.

Les også: Opplev vin, kultur og vakker natur i fantastiske Verona

Crémant

Crémant produseres også i Frankrike, men fordi den lages utenfor Champagne kan den ikke benytte seg av det ikoniske navnet til storebroren. Disse vinene produseres i hovedsak i Burgund, Jura og Alsace.

Crémant lages også etter den klassiske metoden slik som Champagne, méthode traditionnelle, og har med det de samme karakteristiske boblene. I tillegg brukes de samme druetypene som i Champagne, men andre lokale druevarianter kan også benyttes. Det gjør at vinene kan ha svært ulike smaksnotater. Det er dette som i hovedsak skiller Crémant fra Champagne, i tillegg til jordsmonnet som ikke inneholder det samme krittpreget.

Domaine Zinck er en anerkjent vingård med en unik stil for Alsace som virkelig vet å produsere Crémant med det lille ekstra. Lidenskapen for vinrankene og lysten på å eksperimentere har resultert i at vingården har introdusert mye god vin gjennom årene.

Cava produseres også etter den klassiske metoden, men blir i hovedsak laget på de spanske druene Xarel-lo, Macabeo og Parellada.

Cava

Cava produseres i Spania og er et beskyttet begrep som dekker både kvalitet og geografisk opprinnelse på samme måte som Champagne. Cava produseres også etter den klassiske metoden, men blir i hovedsak laget på de spanske druene Xarel-lo, Macabeo og Parellada. I tillegg finnes det noen mer eksklusive varianter som produseres utelukkende på Chardonnay.

Da Cava i 1879 ble presentert for det spanske markedet ble vinen en stor suksess blant de mer velholdte borgerne i samfunnet. Stigende popularitet og etterspørsel førte til at rimeligere varianter ble forsøkt produsert uten å benytte seg av den intrikate tradisjonelle metoden. De største vinhusene begynte dermed å merke vinene sine med Champan de cava for å skille klinten fra hveten. Dette fungerte en stund, men da Spania ble medlem av det Europeiske Fellesmarked trådte Champagne-traktaten til, og merkingen ble ulovlig. Derfor går alle musserende viner som blir i produsert i Spania i dag under navnet Cava.

Delapierre Seco og Delapierre Brut er flotte eksempler på Cava og dens varierte egenskaper. Seco-varianten er en frisk Cava med litt sødme som passer perfekt som velkomstdrink, og Delapierre Brut er en tørrere variant med en fyldig og fruktig smak som passer godt til skinke, ost og oliven. 

Les også: Le Mistral – en hyllest til naturkreftene

Prosecco

Denne musserende vinen blir laget i regionene Veneto og Friuli-Venezia Giulia i Italia. Prosecco lages på druen Glera, som tidligere het Prosecco, og produseres som oftest etter Charmat-metoden. Charmat-metoden kalles også tankmetoden eller cuve close. Den går ut på å sette ferdig hvitvin under trykk i en temperaturkontrollert ståltank, for så å tilsette gjær og sukker. Metoden gjør at vinen får kraftigere bobler enn ved bruk av den klassiske metoden.

De fleste Proseccoer er ment å nytes unge og friske, så se gjerne etter den nyeste årgangen. Vinen er tørr, men smaker likevel noe søtere enn Champagne. Abbazia Prosecco Extra Dry er en ung og fruktig Prosecco med innslag av pære og sitrus som passer de fleste anledninger, om det så er hagefest eller litt ekstra kos etter en lang dag.

Asti blir i produsert i Piemonte-regionen i Italia

Asti

Asti blir som Prosecco produsert i Italia, denne gangen i Piemonte-regionen. Vinen lages på druetypen Moscato Bianco, har lavt alkoholinnhold og er søt på smak. Vinen produseres også etter Charmat-metoden. Asti ble klassifisert som DOCG (Denominazione di origine controllata e garantita) i 1993 og ble i 2004 Italias største produserende appellasjon.

Asti bør drikkes så ung som mulig, og passer svært godt sammen med desserter og hvit sjokolade. Abbazia Moscato Spumante er et prakteksemplar på en slik vin – den er rett og slett prikken over i-en på dessertbordet!

Méthode Cap Classique

Musserende vin fra Sør-Afrika produseres etter Méthode Cap Classique – og er Sør-Afrikas svar på Champagne. MCC er et sørafrikansk uttrykk som indikerer en musserende vin laget på den tradisjonelle metoden, der en sekundær gjæring foregår inne i flasken.

Pongracz og Pongracz Rosé er begge flotte eksemplarer på delikat musserende vin fra Sør-Afrika, og er virkelig verdt en smak. Pongracz lages på druene Chardonnay og Pinot Noir, og har en ren og skarp smak av grønne epler som passer godt i kombinasjon med mat. Den er et ypperlig valg av musserende i kombinasjon med lyst kjøtt, eller for seg selv i godt lag.  Rosévarianten er en kremete, frisk mousse med aromaer av mørke bær som passer svært godt til skalldyr.

 

Håper dette bidro til å gjøre det hele litt mer forståelig, slik at den musserende verden blir enklere å forstå. Nå gjelder det bare å fine ut hvilken som er din favoritt!

Du har lagt til dette elementet i din favorittliste