Begreper - produktfaglig ordliste for vin og brennevin

Innen vin- og brennevinsbransjen brukes det mange faguttrykk. Her er en oversikt over de meste vanlige.

Akevitt – brennevin tilsatt urter og krydre, ofte forbundet med karvesmak.

Alkoholinnhold – de fleste svakviner har et alkoholinnhold mellom 7 og 15 volumprosent. Avvik fra dette oppgis ved det enkelte produkt. For andre varegrupper varierer alkoholinnholdet, og det vil derfor være oppgitt for hele grupper eller for hvert enkelt produkt.

Animalsk – vin med aromaer som har med dyreriket å gjøre: kjøtt, blod, lær. Positivt i fin lagringsvin.

AOC – Appellation d‘Origine Contrôlée
– fransk vinlov som bl.a. garanterer varens opprinnelse og en viss kvalitet. Er byttet ut med AOP fra høsten 2009. Se nedenunder.

AOP - Appellasjons-systemet har blitt revidert, idet Frankrikes AOC (Appellation d'Origine Contrólée) nå er blitt til AOP (Appellation d'Origin Protegée). Vin de pays, som brukes for viner som hever seg over vanlig bordvinsnivå, er erstattet av IGP (Indication Geographique Protegée).

Aperitiff – drikkes før måltider for å stimulere apetitten (latin: aperire – å åpne).

Armagnac – fransk druebrennevin fra Armagnacområdet.

Aromatisk – kraftig aroma som vi oftest finner i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er Sauvignon Blanc, Muscat og Gewurztraminer. De fleste aromatiske vinene er gode å drikke unge.

Auslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Balsamisk - Aromaer som oppleves som ”svale” og minner om kvae, einer, barnåler, terpentin, røkelse, vanilje, kamfer, eteriske oljer.

Barrica (Spania) eller barrique (Frankrike) – 225 liters eikefat

Beerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Bianco/blanc/ blanco/branco – hvit.

Blend – blanding, for eksempel av maltwhisky og grain whisky.

Blomst/blomsterpreget – Duft og smak som minner om blomster, oftest roser og fioler.

Bløt/myk – Vin med moderat, men tilstrekkelig friskhet og/eller garvestoffer.

Bochsbeutel – flatmaget, kort flaske av grønt glass, også kalt Franken-flaske.

Botrytis Cinerea (edelråte) – muggsopp som angriper modne druer og lager ”edel forråtnelse”. Soppen påvirker sammensetningen av druemosten og gjør vinene gyllenbrun på farge, glatt av glyserol, viskøs av sukker. Aromaene minner gjerne om honning/fersk sopp/kokt kål. Mest kjent i vinene fra Sauternes og Tokaj (Ungarn).

Bouquet – vinduft, aroma, – en del av vinens karakter.

Bourbon – amerikansk whiskey laget på minimum basis av 51% mais.

Brandy – engelsk betegnelse for druebrennevin.

Brouillis – resultatet av førstegangs destillasjon i en alambic (brukt om cognac)

Brut – tørr, betegnelse brukt for musserende viner med maks 6 gram sukker per liter. Også Cognac som ikke er tilsatt sukker, karamell eller treekstrakt (boisé).

Bæraktig – duft og smak som minner om unge, friske bær.

Calvados – fransk eplebrennevin fra Normandie.

Cava – spansk musserende vin som er laget etter den såkalte champagnemetoden.

Champagnemetoden – metode for produksjon av musserende vin. Ferdig gjæret vin tilsettes sukker og gjær, hvoretter annengangs gjæringen foregår på flaske.

Chaptalisering – tilsetning av sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse (ikke for å gjøre vinen søt).

Clos – vingård, alternativ til domaine og château.

Cognac, brut – Cognac uten tilsetninger. Også Cognac brut, tørr cognac, non additive: Ulike måter på å betegne cognac helt uten tilsetninger, som kun er preget av råvare og lagring. Det er en voksende trend i markedet i retning av denne type brennevin. Som forbruker må man godta at en cognac uten tilsetninger kan endre litt karakter mellom hvert kjøp. Når utgangspunktet er godt og produsenten dyktig, vil imidlertid cognacens råvarepreg og karakter tre tydeligere frem i glasset.

Cognac, tradisjonell – Cognac med tilsetninger. Tilsetninger som karamell (E 150), sirup og eikeekstrakt (boisé) brukes for å sikre at en merkevare alltid fremstår med samme farge og smak. I tillegg til stabil kvalitet skal tilsetningene også sørge for en mer dempet og rund smak. Disse tilsetningene er fullt lovlige og brukes også i mange andre brenneviner.

Côte – skråning, side, kyst.

Cru – vekst, ofte brukt i klassifisering av vin. Mest kjent i Burgund hvor vinmarkene er rangert innbyrdes på bakgrunn av hvor begunstiget de er med tanke på soleksponering, vindforhold, jordsmonn og dreneringsevne. De enkleste i hierarkiet er Regional (f.eks. Bourgogne Rouge) og Communal (f.eks. Chambolle Muisgny). Øverst i hierarkiet er vinmarkene som presumptivt gir de beste vinene, Premier Cru (f.eks. Clos de Ducs) og Grand Cru (Musigny).

Cuvée – ferdigblandet vin.

Degorgement – prosess for fjerning av bunnfall i champagne.

Dekantere – overfylling fra flaske til karaffel for å skille ut bunnfall.

Demi-sec – søt, betegnelse spesielt brukt for musserende viner.

DO - Denominación de Origen – del av Spanias vinlover med
statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

DOCa - Denominación de Origen Calificada – høyeste kvalitetskategori i spansk vinlov.

DOC - Denominazione di Origine Controllata – del av ltalias vinlover med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

DOCG - Denominazione di Origine Controllata e Garantita – del av ltalias vinlover med strengere kontroll enn DOC.

DOC - Denominacâo de Origem Controlada – etablert kvalifisert område som Portugals vinlover gir statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

Domaine – vingård, alternativ til clos og château.

Edelråte – se Botrytis Cinerea

Eikepreget/fatpreget – den duft og smak som gjæring og/eller lagring på fat gir. Kjennetegnes ved preg av nysaget tre, brent tre, vanilje, nellik, kokos og karamell. Et balansert eikepreg regnes vanligvis som positivt. Overdreven bruk kan skjule fruktkarakteren og er negativt.

Eiswein – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Erste Gewächs – ny toppkategori innen tyske viner. Tyske viner er i mindre grad enn før definert ut fra mostvekt. Erstes Gewächs gjelder for kun tørre rieslingviner fra topp vinmarker i Rheingau. Grosses Gewächs er tilsvarende kategori i andre regioner.

Estate – stor vineiendom (bl.a. i USA og Sør-Afrika).

Estufa – oppvarmet rom (opptil 55ºC) der madeira ligger lagret for å få den riktige karamelliserte smaken.

Ettersmak­ – smaksinntrykket som sitter igjen etter at viner er svelget. Lang, balansert og god ettersmak er tegn på kvalitet.

Fast – brukes oftest om rødvin og forteller at vinen har et tydelig, men tiltalende preg av garvestoffer.  Vinen vil bli bløtere/mykere ved lagring.

Fiasco (pl. fiaschi) – bastkledd flaske for chianti-vin (er ikke like vanlig i dag som tidligere).

Flor – lag av gjærceller ("blomst") som dannes på overflaten av sherry etter gjæringen.

Fokusområde – et knippe produkter fra et land, et område, en produktgruppe eller en stilretning som vi legger spesielt vekt på i et nyhetsslipp. Kommende fokusområder er: Dessertvin 03/06, Rosévin 05/06, Rimelige viner fra Europa 07/06, Tysk Riesling 09/06, Piemonte 11/06.

Frizzante – svakt musserende vin (Italia).

Frisk – se syrlig

Friskhet – den forfriskende virkningen som syreinnholdet gir. Vinens syrer er hovedsakelig vinsyre sammen med enten eplesyre eller melkesyre.

Fruktkonsentrasjon – forteller hvor konsentrert preg av frukter og bær vinen har. I unge, moderne viner dominerer det fruktige preget. Men i konsentrerte viner beregnet på mange års lagring, utvikles gjerne fruktigheten fra gjerrig og enkel i den unge vinen, til å bli sjenerøs og nyansert. I rimelige, enklere viner vil fruktigheten bare avta ved lagring.

Fylde – inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen. Mengden av alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon bidrar til følelsen av fylde i vinen. Hvor fyldig vinen er, forteller derimot ingenting om hvor godt den smaker.

Garvestoff (tannin) – garvestoff er vinens naturlige vern mot oksidasjon, med opprinnelse i druenes skall og kjerner. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen. Lagring på eikefat kan gi mer eller mindre tørr og snerpende vin: Noe garvestoff blir brutt ned, samtidig som treverket kan tilføre vinen nytt garvestoff. Lagring på flaske gjør garvestoff mindre snerpende.

Grain whisky – ganske nøytralt kornbrennevin som inngår i blended whisky.

INAO - Institut National des Appellations d’Origine – kontoret som overvåker de franske vinlovene

IPR - Indicacãoes de Proveniéncia Regulamentada – del av Portugals vinlover med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

Kabinett – tysk vinbetegnelse. Tradisjonelt er kvalitet i tysk vin blitt kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Kirsch – tørt kirsebærbrennevin.

Konserveringsmidler – alle vanlige viner, lettviner og alkoholfrie drikker er konservert med svoveldioksid, enkelte viner er i tillegg tilsatt sorbinsyre. Konserveringsmidlene er godkjent Matttilsynet.

Kompleks/sammensatt – duft og smak med et mangfold av nyanser. Kompleksitet kjennetegner som oftest kvalitet, særlig dersom sammensetningen er balansert.

Konsentrert – vinen dufter og smaker mye, f. eks. av moden og rik frukt. Konsentrerte viner er gjerne laget av druer fra vinmarker med lavt utbytte/avkastning, og dette er et kjennetegn på kvalitet.

Krydderpreget/krydret – duft og smak av kryddere som f.eks. pepper, nellik, kardemomme og kanel. Krydderpreget kan komme fra drue, jordsmonn, fremstilling (fatlagring) eller en kombinasjon av disse.

Lagring av vin – ikke all vin egner seg for lagring. Viner med god fruktkonsentrasjon og godt syre- eller garvestoffnivå kan egne seg. Vin lagres mørkt og kjølig. Har vinen naturkork er det viktig at flasken lagres liggende for at korken skal holde seg fuktig. Jevn temperatur mellom 8º og 14º C er fint.

Landwein – Landvin, tysk vinbetegnelse. Tilsvarer Vin de Pays i Frankrike. Kategorien sier ikke noe sikkert om kvalitet eller sødmenivå i den ferdige vinen. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Magnum – flaske med 1,5 liter innhold.

Maltwhisky – framstilt av bygg som etter malting har fått røyksmak fra tørking over brennende torv.

Maserasjon – uttrekking av fargestoff fra drueskallet og garvestoffer fra steinene under og etter gjæring.

Mis en bouteille – tappet på flaske.

Mineraler/mineralpreget – duft og smak som kan minne om bergarter i jorden som f. eksempel kalk, knust stein, fossiler, eller om petroleum (bensin, parafin, olje). Mineralpreg vitner ofte om lav avkastning, og gir egenart og opprinnelsesekthet til vinen. Vurderes vanligvis som positivt. 

Moderne – betegner som oftest en vin med tydelig ung sødmefull fruktighet i kombinasjon med en bløt struktur. Moderne viner er vanligvis gode å drikke unge. Noen av dem er likevel holdbare og vil kunne utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.

Modne bær/moden fruktighet – indikerer at druene vinen er laget på, var fullmodne da de ble høstet. Modne bær gir naturlig sødme og rikhet til vinen. Regnes som positivt dersom vinen samtidig har tilstrekkelig friskhet.

Mørke bær – duft og smak som minner om solbær, bjørnebær og mørke moreller.

Mørke skogsbær – duft og smak som minner om ville bær som krekling og blåbær.

Oechsle – skala for måling av sukkerinnholdet i druesaften (Tyskland).

Oloroso – betegnelse for fyldig sherry, ofte med noe sødme.

Prädikatsekt – musserende vin av høyeste kvalitet (Tyskland).

Primæraroma – fruktaroma som har opprinnelse fra de friske druene. Se også sekundær- og tertiæraroma.

Pupitre – skråstilte brett med hull for plassering av champagneflaskene under remuage-prosessen.

Puttonyos – 25 kilos bærekurver som brukes ved produksjon av Tokaj-vin (Ungarn).

QbA - Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete – tysk vinlovs garanti for at vinen kommer fra ett av de tretten områdene for kvalitetsvin.

QmP - Qualitätswein mit Prädikat – de høyest rangerte vinene etter gammel tysk vinlov; har 6 trinn.

Remuage – "snu-riste-prosessen" for å få bunnfallet i champagnen til å samle seg under korken.

Reserva – spansk uttrykk som angir at vinen er lagret på eikefat over en viss periode.

Retsina – gresk vin smaksatt med harpiks.

Rouge/rosso/tinto – rød.

Ruby – ung, rød portvin.

Røde bær – duft og smak som minner om bringebær, jordbær eller kirsebær.

Rustikk – generelt et uttrykk for produkter laget på gammeldags metode. Rustikke viner er gjerne dominert av treaktige og jordaktige aromaer, og rødvinene har tydelig preg av garvestoffer. Kan være riktig stil for enkelte viner.

Saftig – Leskende vin med tydelig ungt fruktpreg.

Schaumwein – enkel, musserende vin (Tyskland).

Sec – tørr. Betegnelse spesielt brukt for musserende viner i betydningen halvtørr.

Sekt – musserende vin, betegnelse på vin mellom Schaumwein og Prädikatsekt (Tyskland).

Sekundæraroma – aroma som kommer fram gjennom fermenteringa.

Solera – blandingssystem for sherry, består av flere trinn med vin av ulik alder.

Sparging – tilsetning av en liten dose karbondioksid for å gjøre vinen frisk.

Spätlese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Spritzig – perlende.

Spumante – musserende vin (Italia).

Sucre residuel – restsukker, sukker som ikke er omdannet til alkohol under gjæringsprosessen.

Sur – negativt uttrykk for en vin som har en ubehagelig dominerende syrlig smak, gjerne med et grønt vegetalt preg i tillegg. Se også syrlig.

Sur lie – "på bunnfall", vinen lagres på fat uten omstikking.

Süssreserve – ugjæret druesaft, benyttes som tilsetning for å gi vinen sødme (Tyskland).

Sval aroma (se også balsamisk) – duft og smak som gir assosiasjoner til svale kryddere eller urter som f.eks. mynte, eukalyptus eller barnåler.

Syrlig/frisk – positivt uttrykk for en vin som har mye syre i forhold til sødme. Se også sur.

Sødme – Inntrykket av søt smak i vinen. Både rester av druesukker og alkoholinnholdet bidrar til sødme. I viner med mye sødme, kreves samtidig høy friskhet for å unngå at vinen virker tung eller klissen.

Tannin – se garvestoff.

Tawny – betegnelse på lagret portvin gjerne med mursteinsrød farge.

Tequila – meksikansk fruktbrennevin laget av saften fra agave-frukten.

Tertiæraroma – aroma som dannes under lagring, enten på fat eller flaske. I fin vin kalles tertiæraoma gjerne bouquet.

Trockenbeerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Tropisk frukt – duft og smak som minner eksempelvis om ananas, fersken og aprikos.

Tørket frukt – duft og smak som gir assosiasjoner til for eksempel rosin og svisker.

Uutviklet – betegner en vin som har potensial til å utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.

Urter – duft og smak som kan minne om tørkede eller friske urter som timianblader, salvie, basilikum og rosmarin. 

Utviklet – forteller at vinens unge fruktaromaer er erstattet av mer modne trekk som f.eks. kan minne om tørket frukt, lær, sopp, eller fuktig skogbunn.

Vegetal – duft og smak som kan minne om grønne planter og grønnsaker, eller umodne bær og frukter. Vegetal fruktighet kan være typeriktig for enkelte druer og områder, men kan også indikere at druene ikke har vært helt modne ved innhøstingen.

Vin jaune – "gul vin"; svakvin fra jura med relativt høyt alkoholinnhold (opp til 14 %) som får sin gule farge etter minimum 6 års lagring på eikefat uten omstikking.

Vinho verde – "grønn vin"; vinen har ikke fått navn på grunn av fargen, men på grunn av sin særpregede, friske stil som skyldes at den er laget av dels umodne druer.

Vinsten – salter av vinsyren som kan utfelles som krystaller ved lagring, uten at vinen derved kvalitetsforringes.

Vintage – årgangsvin; brukes spesielt i forbindelse med portvin.

VQPRD - Vins de Qualité Provenant de Régions Déterminées – statlig garanti for at vinen kommer fra et avgrenset, definert område (brukes vesentlig i EU-Iand).

Ønologi – læren om vinproduksjon.

 

KILDE: Vinmonopolet